Su-Hellos

Det var to Hellosplassar. Tuftene vi ser framfor oss, er tuftene etter Su-Hellos, som var husmannsplass under Megarden Folkestad. Plassen, som og blei kalla Vesle Hellos, var i bruk ei kort tid mot slutten av 1800-talet.

På slutten av 1800 talet var det fire husmannsplassar på Haugesag og Hellos. Folketeljingar viser at det budde rundt 20 personar der og nauda kunne vere stor. Truleg var Halvor Rollefson Hellos og kona Margit dei første som busette seg på Hellos – tidleg i 1870-åra. Ved folketellinga i 1875 er Su-Hellos nemnd som husmannsplass under Folkestad med ”litt” jord. Etter opplysningane i Bø-soga  hadde dei ikkje dyr på plassen, men dyrka poteter og  grønsaker. Halvor og Margit hadde fem barn, to døde som spedbarn.

Sonen Gunder og kona Gro tok over plassen, men budde her berre ei kort tid. Ved midten av 1890-åra flytte dei til Skotfoss. Su-Hellos har truleg ikkje vore i bruk etter dette.

Folkeauke og husmannsvesen i Noreg

Husmannsplassar finn vi så langt tilbake som på 1600-talet. Etter kvart som folkemengda auka utover på 1700- og 1800-talet, auka og talet på husmannsplassar. Flest plassar hadde vi rundt 1850, deretter kom ein nedgang som følgje av utvandringa til Amerika og utflytting til byar med industri arbeidsplassar. Trass i nedgangen i folketalet hadde vi likevel 65 000 husmannsplassar i 1885. Seinare i 1910 var talet plassar redusert til 20 000. I 1928 fekk dei attverande 6000 husmennene rett til å løysa inn plassane sine. Mange gjorde det.

Bø ser ut til å følgje den same utviklinga som landet elles i landet. I 1800 var det 1600 innbyggjarar i Bø, men i 1835 hadde talet auka til 2430, ein auke på over 50 % på 35 år!

---

Kulturstien er eit samarbeid mellom
Bø museum og Bø Turtlag